Har stretchstoff funksjonen fuktabsorbering og pusteevne?
Om strekkstoffer har fuktabsorbering og pusteevne avhenger hovedsakelig av materialkombinasjon og strukturell design. Følgende er en sammenbruddsforklaring:
1. Fuktighetsabsorpsjon kan oppnås gjennom materialblanding
stretchstoffer bruker vanligvis spandex som kjernestretchfiber, men spandex i seg selv har dårlig fuktighetsabsorpsjon. Hvis det blandes med andre funksjonelle fibre (som fibre med uregelmessig tverrsnitt av bomull eller polyester), kan det arve fuktighetsabsorpsjonsegenskapene til de blandede fibrene. For eksempel danner polyester riller gjennom uregelmessige tverrsnitt (Y-formet, kryssformet, etc.) for å absorbere svette ved hjelp av kapillæreffekt, mens bomullsfibre direkte adsorberer vannmolekyler gjennom hydrofile grupper. Denne kombinasjonen gir stoffet fuktabsorberende evne samtidig som den opprettholder strekk.
2. Pusteevnen avhenger av stoffstrukturens design
Pusteevnen til stretch-stoffer er nært knyttet til veveprosessen deres. Ved å bruke jacquard-, mesh-veving eller bikakestruktur, dannes det små porekanaler i stoffet som lar luft trenge fritt inn. Selv med tilsetning av spandex, så lenge garntettheten og stoffporøsiteten er kontrollert (som bruk av enkeltsidig garntilsetning eller ribbet endringsorganisering), kan pusteevnen fortsatt opprettholdes.
3. Hierarkisk strukturoptimalisering med toveis funksjonalitet
High end stretch stoffer bruker ofte flerlags design: det indre laget (tettsittende laget) bruker hydrofobe hurtigtørkende fibre (som fin polyester) for raskt å spre svette; Mellomlaget er et strekkstøttelag (spandex eller strekkfilm); Det ytre laget er sammenkoblet med hydrofile fibre (bomull/lim) for å utvide fordampningsområdet. Denne strukturen sikrer ikke bare strekk, men forbedrer også fuktighetsabsorpsjon og svettetransporterende effektivitet gjennom differensiell kapillæreffekt.
4. Post organiseringsteknologi for å supplere funksjonalitet
Noen strekkstoffer kan forbedre overflatefuktighetsabsorpsjonen gjennom hydrofile tilsetningsstoffer eller beleggbehandlinger, men kan ofre noe pusteevne. En bedre løsning er fysisk modifikasjon – for eksempel mikroporøs behandling av fibre for å forbedre deres fuktighetspermeabilitet og samtidig beholde strekkheten.
PREV



